Helene Uri skriver om Gina, en narsissistisk, beregnende og hensynsløs kvinne. Gina er ofte forelsket, aller mest i seg selv. Hun har full kontroll og vet alltid hvordan hun tar seg ut fra alle vinkler og i hvilken som helst situasjon.Vi får høre historien hennes gjennom sesjonene hos psykiateren, og hele boken er bygd opp som en eneste monolog, der psykiaterens spørsmål og kommentarer er utelatt. Samtalen glir lett, Gina elsker å snakke om egen person.
Hva hun har gjort får å havne hos tvungne sesjoner hos psykiateren får vi vel aldri helt vite, men vi får små hint som fantasien må spinne videre på.
Boken refererer stadig til Ginas barndom som kilde til forståelse for Ginas personlighet.
Dagbladet sammenligner Gina med Brett Easton Ellis` Bateman i American Psycho, med rette, jeg fikk samme assossiasjoner. Men Uri svikter litt med å nå samme dimensjoner som American Psycho, til det er historien for overfladisk, dessuten kunne hun med fordel vært dristigere... Men det var kanskje ikke Uri intensjon å etterigne American Psycho?
Boken er lettlest og Uri klarer som alltid å omtale sine små(?)psykotiske karakterer på en morsom og underholdende måte.
Dette er Helene Uris første skjønnlitterære bok for voksne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar