Velg riktig solkrem

Nå som sommeren er her for fullt, regner jeg vel meg at alle har skaffet seg en god solkrem og bruker den flittig? Hvis ikke, får du her en oversikt over hvordan og hvorfor velge solkrem.


UVhva?
Velg en solkrem som inneholder både UVB og UVA filter. Mens UVB strålene sørger for at man blir brent er det UVA strålene som har skylden for tidlig aldring. Dessverre har vi ingen felles måleenhet for UVAfiltre, og beskyttelsen mot UVAstråler er generelt mye lavere enn SPF for UVBstråler, derfor bør du ikke oppholde deg lenger i solen enn det du ville gjort uten SPF. Er du redd for tidlig aldring er egentlig skygge og påkledning den eneste helt trygge beskyttelsen vi har pr dags dato. I tillegg til å ha ansvaret for tidlig aldring,bidrar UVA stråler til solallergi og soleksem. Så, er du plaget med noe av dette, ta en titt på solkremendu bruker, kan du ha for dårlig beskyttelse? UVA strålene stoppes eller minkes ikke av atsmosfæren, eller av glass for den saks skyld, og er like sterke året rundt, så solbeskyttelse på utsatte områder året rundt er faktisk ingen dum ide...

SPF
Når det kommer til SPF (som beskytter mot UVB-strålene), så viser undersøkelser at flere solkremer faktisk inneholder en lavere solfaktor enn angitt. Det er derfor grunn til å være skeptisk og kresen i valget av solkrem, velg anerkjente merker, og ta med solkrem hjemmefra når du skal utenlands, så kan du være sikker på atdu har fullgod beskyttelse.

SPF oppnås enten ved bruk av kjemiske og /eller fysiske filtre. Fysiske filtre virker ved at de legger seg utenpå huden som en beskyttende hinne og reflekterer UVstrålene. Kjemiske filtre trekker inn i huden , og holder ofte bedre i vann og hvis man svetter mye. Ulempen med kjemiske filtre er at de gjerne kan forårsake allergiske reaksjonen om du har sensitiv hud. Ulempen med fysiske filtre er at de kan være vanskeligere å smøre ut enn kjemiske filtre, og at de gjerne gir en hvit farge på huden. Og som nevnt; at de holder dårligere i vann og ved svetting.
SPF står for Sun Protection Factor og sier noe om hvor lenge du kan være i solen uten å bli brent i fht hvis du ikke smører deg. Har du feks en solfaktor 15 kan du oppholde deg 15 ganger lenger i solen enn om du ikke hadde smurt deg. I teorien. I praksis er det ikke så fantastisk. Man regner med at man kan oppholde seg i solen ca 20 min før man blir rød. Med en solfaktor 15 vil du i teorien kunne steke deg i solen i 5 timer, og det vet vi jo ikke er helt tillfelle.
I norske forhold vil som regel SPF 15 være tilstrekkelig for de fleste, og er også det som Kreftforeningen anbefaler, men beveger du deg til mer eksotiske strøk vil man trenge mer. Og nei, du vil ikke få farge like fort når du smører deg (eller, det kan diskuteres, for hvis du flasser og begynner på nytt vil det ta tid det og...) men fargen vil bli dypere og vare lenger.

Antioksidanter
Velg også gjerne en solkrem som inneholder antioksidanter. UVstråler gir en høy konsentrasjon av frie radikaler etter en lang dag i solen. Frie radikaler er molekyler som angriper cellene, skader de og forårsaker for tidlig aldring). Antioksidanter er antidoten til frie radikaler. Også After Sun kremer inneholder mye antioksidanter, slikat riktig pleie av huden etter sol har mye for seg.

Vannfast
Velg en solkrem som er vannfast eller vannavisende, så er du beskyttet selv når du svetter eller tar en dukkert. Men vær obs på at solkremen kun er vannfast i 40 min om den er vannavisende og 80 minutter om den er vannfast. Og dette forutsetter at du lufttørker og ikke gnir deg tørr med håndkleet.

Parfyme
Unngå gjerne parfyme i solkrem om du kan. Parfyme i huden kan reagere med solen og gi pigmentflekker som ikke vil forsvinne.

Type produkt
Det finnes mange forskjellige produkter å velge mellom, vi kaller gjerne alt for solkrem som en fellesbenevnelse, men konsistensen kan være ganske ulik.
Gels er ofte mindre fete, og er fine å bruke om du har en fet hudtype og ønsker å unngå urenheter. I tillegg har solbeskyttende gels ofte en kjølende effekt som er deilig på varme dager.
Lotions og kremer er det vi har mest av, derfor også rimeligst og passer de fleste.
Sololjer blir ofte valgt for de er enkle å påføre, men kan føles noe klissete. Tradisjonelle solojer inneholdt ofte lite eller ingen solfaktor, og ble da kun valgt for å få en raskere og dypere brunfarge. Det var vel mest på 80tallet, da visste man mindre om solens skadelige effekter. Nå vet vi bedre, eller hva? Det jobbes imidlertid mye med å finne frem til sololjer som har samme effekt på brunfargen som de tradisjonelle, men som likevel beskytter mot solens skadelige virkninger.
Solspray er enkelt å bruke, men den tynne konsistensen kan gjøre det vanskelig å påføre tilstrekkelig på. Jeg synes det alltid er greit å ha en solspray med meg, spesielt på stranden der det er vanskelig å smøre feks føtter uten å få masse sand på seg. Det fører til at man ofte dropper smøringen her. Med solspray er det bare å spraye på og ferdig med det.
Til slutt har vi solsticks som ofte har høy, høy faktor og fungerer mest som solblokk. Disse er ment for særlige utsatte områder.

En virkelig god solkrem vil også i tillegg til UVAbeskyttelse, SPF og alt det som er nevnt også inneholde andre godsaker, som fuktighetsgivende ingredienser og kanskje også antiage, vær kristisk til valg av solkrem!